Tellus (Rottweiler/labrador 14,5 år
2011-2023
Tellus 14,5 år f. 2011 død des 2023
Hvordan starter man å beskrive sin bestevenn, jaktkamerat, turkamerat, treningskamerat, nærmeste familiemedlem og han som har vært med meg i tykt og tynt i nesten 15 år? Den kloke, fornuftige og sindige. Tellus var den hunden som begynte å jakte fugl i en alder av 11 år da jeg tok jegerprøven. Han begynte å apportere store ender langt utpå vann helt spontant i en alder av 12, han ble sledehund og elsket å løpe ved siden av spannet og skulle helst løpe helt foran de andre før jeg måtte tvinge han til å sitte i sleden for å hvile den litt trege, gamle skråtten. Han har besteget fjelltopper, han har sovet i telt, han har gått med meg i snøstorm, han har gått fra å være full av engstelse til å bli verdens tryggeste. Han kan jeg takke for at jeg har måttet gå gjennom omtrent ALLE adferdsproblemer innen både redsel for miljø, folk og andre bikkjer og gitt meg en enorm verktøykasse for hvordan man rehebiliterer, bygger opp en livredd og stressa hund til å bli en rygg, rolig og elskverdig hund som fungerer ypperlig i dagens samfunn.
Vi har lært hverandre å leve livet sammen. Han har aldri gitt meg noe gratis, men alltid gått ved siden av meg. Han er fotografert i både inn- og utland og er på både postere, embalasjer og reklamemateriell. Han var en supermodell av rang. Stilte alltid opp og elsket jobben sin. Han har vært med meg i tykt og tynt. Vi har reist, lært og gått uendelig mange skritt sammen. Vi har fisket, vi har jaktet og vi har spist multer og ligget i lyngen sammen. Det har vært kun meg og han i så mange år. Du er en hund jeg virkelig er stolt av! Og det vil alltid være meg og deg i all evighet gutten min. Takk for alt vi har delt sammen.
HISTORIEN OM TELLUS
Fra redd og usikker til et forbilde for andre
Tellus, min rottweilerblanding har vært min viktigste læremester innen forståelse av hund og forebygging og trening av problemadferd. Da jeg fikk han var han kjempestresset, flyktet unna både folk og andre hunder og var en hund folk anbefalte meg å avlive. Jeg gav ikke opp, og sammen trente vi svært systematisk for å gjøre han tryggere på seg selv både i miljøet, rundt andre folk, hunder og bygget selvtillitt så han kunne finne en egentrygghet så han kunne begynne å nyte livet. Vi gikk gjennom det meste av hva andre opplever av problemaferd hos sine hunder som utageringer i passering, sterk redsel for andre mennesker, skyhøyt stressnivå som gir mye lærevansker, sterk usikkerhet knyttet til fremmede miljøer og mye mer. Vi fikk "alt i en pakke".
Det var mye svette, frustrasjon og tårer som ble felt de første årene med denne hunden. Jeg hadde få å lene meg på og måtte finne vår egen vei, fordi han var ikke en hund som passet inn i andre adferdskonsulenter sin "mal". Sammen ble vi sterke og fikk bygget en enorm kunnskapsbase spesielt innen miljøtrening, sosialisering og det å finne roen i forskjellige miljøer. Men spesielt dette må at jeg hele tiden måtte ta hensyn til stressnivået hans uten at det skøyt i været, samtidig som han måtte få såpass stimuli at vi fikk fremgang i treningen. Mye prøving og feiling! Men vi jobba hardt og i hans tempo. Jeg lært meg å sette pris på de små fremskrittene med Tellus. At han logret da et annet menneske sa hei til han på gata eller da han turte å undersøke på en ny fremmed plass fremfor å ville flykte.
Tellus endte opp med å bli en fantstisk hund. Han ble brukt som demohund på kurs innen hundemassasje og annet fordi han var så rolig og tilgjengelig. Han var formidabel rundt andre barn og mennesker, og gikk fra å være umulig med andre hunder til å være en fantastisk onkel for flere valpekull og kunne brukes som terapihund for å gjøre andre hunder rolige på grunn av hans fantastiske språk og ro. Gjennom treningsbloggen jeg opprettet "tellustass" ble han viden kjent og vi fikk vist at "det nytter". Senere ble han min faste modell til fotooppdrag for både bedrifter og produktfotografering og er å ses både i inn og utland på postere, reklamemateriell og annet. Ja du har sikkert sett oss på VOM og hundemat sin embalasje for frystetøket hundemat ;)
Etterhvert som jeg tok jegerprøven trente jeg han opp i en alder av 10 år til å apportere ender på andejakt, jeg har trent han til å fungere som sporhund på elgjakt, vi gikk fra null interesse for hønsefugler til å få han kjempetent på rype! han fungerte etterhvert ypperlig til å ha med på støkkjakt. Han brukte nesa si og vi fant en unik måte å samarbeide på selvom han ikke tok stand. Jeg har skrevet en artikkel i magasinet Jeger om hvordan vi trente og gikk frem.
Veien jeg har gått i følge med denne hunden er veldig unik og lang. Dette er en hund jeg er stolt over å fått frem, da det ligger uendelig mye arbeid å få han fra å være et avlivningsprosjekt til å bli så flott som han ble. Vi gikk begge fra å "overleve" til å lære oss å virkelig leve. Gjennom jakt, fiske og friluftslivet fikk vi endelig uttelling for jobben vi hadde gjort, og kunne nyte hverandres selskap, gode opparbeida komunikasjon og unike kontakt.
Tellus ble nesten 15 år. Jeg brukte mye tid på å tilrettelegge for han i alderdommen så han skulle føle seg inkludert og mestre livet tross for at var gammel og treg. Han lærte meg hvordan det var å ha en frisk, men veldig eldrende hund. Han var aldri syk, men jeg sørget for å behandle han selv både med massasje, osteopati og gikk og til andre for å holde bevegeligheten hans oppe. Han gikk aldri på smertestillende og hadde knapt nok grå hår da han døde.
Han fikk sitte sin siste tid i sleden mens vi kjørte hundespann og han fikk løpe foran oss andre på tur mens vi gikk sakte på ski så han skulle føle han var tursjef og få halen til å logre ekstra mye. Tellus var stolt! Han hadde en verdighet og klokskap utenom det vanlige. Vi vant mange kamper som ikke kan måle seg i premier eller pokaler. Han har lært meg å være kreativ i treningen min for å oppnå det jeg ønsker, han har vært med å bygge grunnfundamentet og kunnskapen som jeg bruker i alle trening av både egne og andres hunder. En stor stjerne på himmelen som har satt dype spor hos mange.
