Friluftsliv for meg - slik det hele startet

Mitt friluftseventyr startet etter et brudd med kjæresten i 2015. Hjertet var knust og sjela desperat etter å finne "min vei". Jeg fant den da jeg var på flere måneders tur i Troms. et hele endte med et fantastisk eventyr hvor jeg aldri kom hjem igjen! Jeg fikk meg midlertidig bosted i Tromsø og fikk takket ja til en jobb som nordlys- og fjordcruiceguide, bodde hos en fisker og hans kone og fikk virkelig smake på heftig natur.

Omsider etter et år måtte jeg vende nesa sørover igjen, flytte ut fra mitt bosted jeg hadde der. Jeg savnet nord. Jeg følte meg hjemme der. Derfor bestemte jeg meg for å flytte til Finnmark. Aldri før hadde jeg vært der, men jeg drog likevel! Det ble 6 flotte år, hvorav ett år hvor jeg og hundene bodde i campingvogn. Vi reiste rundt og ble kjent med hver eneste krik og krok av Finnmark.

Jeg lærte utrolig mye om identitet og kultur i finnmark. Jeg fikk være med på reinsdyrslakting og merking av rein. Jeg fikk fiske kongekrabbe og matauk med egenfiska fisk. Jeg fikk virkelig følt på hvor rik man kan være på naturens egne ressurser - hvis man forvalter det riktig! Det ble mye blod på egne hender, skitt mellom fingra og mye fisking, turer og jakt.

Finnmark har lært meg det enkle liv. Men samtidig å stå på egne bein i større grad enn før. Viddene er endeløse og lunefulle, været snur om fort og det finnes lite DNT-merkede stier. Du er nødt til å klare deg selv! Jeg har lært å røyke og tørke min egen kjøtt og fisk, jeg har funnet terapi i å sanke både urter og bær. Jeg har snekra aleine på småbruket jeg leide og fikk utvikle ferdigheter jeg aldri hadde lært meg her i sør. Jeg har tørka mine egne reinskinn, satt mine første garn, fått min første kilosfisk og skutt min første elg. Finnmark har virkelig gitt meg stor mestring og vært en god terapeut på dårlige dager. Finnmark har fått meg til å føle meg både ensom og forlatt, men likevel så rik!

 I Finnmark må man klare seg selv! Det er lange avstander, man hjelper hverandre og er vandt med å ordne opp selv. Finnmark har gitt meg så utrolig mye lærdom om livet og meg selv, som jeg aldri ville vært foruten! Finnmark har virkelig lært meg å nyte naturen og føle meg i ett med den. 

Sammen med økende friluftsinteresse har også interessen og behovet for mer robuste hunder kommet helt naturlig gjennom mer kunnskap om å kjøre og trene hundespann, lengre turer med pulk og på ski og et behov for en hund som kan bli med på alle turene med både sterk vilje og sprek kropp. Dermed har og det å variere treningen og bygge opp en mer utholden kropp på hundene vært et stort interessefelt.